De siste dagene har en rekke vestlige land tatt et historisk skritt og offisielt anerkjent Palestina som stat. Utviklingen markerer et dramatisk skifte i internasjonal politikk, og kommer midt under FNs høynivåkonferanse om en tostatsløsning i New York.
En bølge av anerkjennelser
- Storbritannia og Canada ble søndag de første G7-landene til å anerkjenne Palestina.
- Australia og Portugal fulgte samme dag.
- Frankrike kunngjorde sin anerkjennelse mandag, i en tale av president Emmanuel Macron.
- Belgia, Luxembourg, Malta, Andorra og Monaco erklærte også sin støtte i New York mandag.
Ifølge France 24 har dermed minst 151 av FNs 193 medlemsland nå anerkjent Palestina.
Macron: – Vi kan ikke vente lenger
I sin tale understreket Macron at verden bærer et kollektivt ansvar for manglende evne til å skape en rettferdig fred i Midtøsten. Han slo fast at «vi kan ikke vente lenger» med å anerkjenne Palestina, og pekte på at løftet om en palestinsk stat fortsatt ikke er oppfylt.
Storbritannia og Canada bryter ny mark
At både London og Ottawa nå har sluttet seg til rekken av land som anerkjenner Palestina, blir sett på som et geopolitisk gjennombrudd. Storbritannia har et særlig historisk ansvar som tidligere mandatmakt i Palestina, mens Canada lenge har vært en nær alliert av Israel.
Belgia og småstatene følger etter
Belgias statsminister understreket at anerkjennelsen er «et nødvendig steg for å gi ny troverdighet til tostatsløsningen». Også småstater som Andorra, Monaco og Malta har markert seg i denne bølgen.
Globalt trykk for tostatsløsning
- Fire av fem vetomakter i FNs sikkerhetsråd – Frankrike, Storbritannia, Russland og Kina – anerkjenner nå Palestina.
- USA står igjen som den eneste stormakten i rådet som ikke har gjort det.
- I Europa er det nå et klart flertall av land som har anerkjent Palestina, selv om land som Tyskland, Italia, Nederland, Danmark og Finland fortsatt holder igjen.
Betydning
Denne bølgen av anerkjennelser gir Palestina økt diplomatisk legitimitet og setter press på Israel og USA. Samtidig gjenstår de praktiske utfordringene: grensene, sikkerheten og spørsmålet om Jerusalem og palestinske flyktninger.