En enkel guide til al Nakba
Al Nakba, selve kjernen i Palestinas tragedie, begynte i 1948 da mer enn halvparten av det palestinske folket ble flyktninger, titusenvis ble drept, og over 500 landsbyer og lokalsamfunn ble ødelagt.
Denne historiske hendelsen er fortsatt et åpent sår for det palestinske folket og en skamplett på den internasjonale samvittigheten. Nakbaen omfatter millioner av personlige historier, om lidelse og motstandskraft, uoppfylte løfter og en vedvarende kamp.
Lær om hva som skjedde i 1948, hvorfor det fortsatt påvirker millioner i dag – og hvorfor det angår deg.
«Uten å forstå Nakba, kan man ikke forstå det som skjer i Palestina i dag.»
Denne siden forteller om den palestinske historien før, under og etter Al Nakba. Den skildrer erfaringene til et folk som har levd og fortsatt lever gjennom fordrivelse og fratakelse av rettigheter, deres håp om å oppnå rettferdighet og til slutt leve et liv i frihet, stabilitet, verdighet og fred i sitt hjemland.
Hva betyr Al Nakba?
Et begrep med stor betydning
Nakba eller i bestemt form al-Nakba «katastrofen» er betegnelsen på den etniske rensningen av palestinere innen Palestinamandatet i 1948.
I 1948 ble over 750 000 palestinere drevet på flukt. Husene deres ble tatt, landsbyer ødelagt, og mange har aldri fått vende tilbake. Dette kalles Al Nakba- “katastrofen”.
Her forklarer vi det enkelt.
En overgrep som rammet mange
Omtrent 750 000 palestinere, rundt 80 % av den arabiske befolkningen i området som senere ville bli Israel, ble utvist eller flyktet fra sine hjem. Fordrivelsen ble først drevet frem av sionistiske paramilitære grupper gjennom ulike voldelige midler, deretter av Israels forsvar etter opprettelsen av staten Israel.
Under fordrivelsen av palestinere i 1948 ble det begått flere titalls massakre på palestinske arabere der flere tusen ble drept, og over 500 byer, landsbyer og tettsteder med arabisk majoritetsbefolkning ble avfolket.
Mange av disse ble enten totalt ødelagt eller gjenbefolket av jøder og gitt hebraiske navn.
Den etnisk rensingen presenteres av Israel som frigjøring 14. mai 1948
Palestinere minnes hendelsene som fant sted under krigen hvert år den 15. mai, en dag etter Israels uavhengighetsdag.
Men årene 1890 – 1948 viser noe helt annet.
Tidslinje over historisk overblikk
636–1099
Islamske kalifater ekspanderer til Palestina, med Jerusalem som sentrum for økonomisk og kulturell utvikling. Området svekkes under Abbasidene, før korsfarerne erobrer regionen i 1099.
1516–1917 – Det osmanske riket
Saladin gjenerobrer Palestina i 1187, senere styres området av Mamluk-sultanatet og deretter Det osmanske riket.
1800-tallet
Palestina besto av etablerte byer, landsbyer og jordbrukssamfunn. Den palestinske befolkningen levde stabilt med lokal økonomi og kultur.
1897 – Første sionistkongress
Den politiske sionistiske bevegelsen vedtar mål om en jødisk stat i Palestina. Dette markerer starten på organisert innvandring og landoppkjøp.
Tidlig 1900-tall – Jødisk innvandring øker
Jødiske innvandrere flyttet til Palestina, særlig fra Europa. Hensikten var å etablere et nasjonalt hjem og bygge grunnlaget for en jødisk stat.
1917 – Balfour-erklæringen
Storbritannia støtter opprettelsen av et jødisk nasjonalt hjem i Palestina. Den palestinske majoritetsbefolkningen ble ikke konsultert.
1917 – Storbritannia tar kontroll
Britiske styrker under Edmund Allenby tar kontroll over Jerusalem 11.desember 1917.
1918 – Våpenhvilen i Mudros
Etter sammenbruddet av Det osmanske riket tok Storbritannia kontroll over hele Palestina gjennom militær okkupasjon; dette ble senere formalisert gjennom Det britiske mandatet for Palestina i 1922.
1920 – Britisk mandat
Storbritannia overtar kontrollen over Palestina etter første verdenskrig. Den jødiske innvandringen øker betydelig, og spenningen mellom de nyankomne og den etnisk palestinske befolkningen øker
1931–1940 – Økende spenninger
Med en økende jødisk immigrasjon under den britiske mandatperioden økte konfliktene mellom den nye, sionistiske bevegelsen og de etablerte palestinske samfunnene.
Under Det britiske mandatet for Palestina opererte Haganah, Irgun og Lehi, der særlig Irgun og Lehi gjennomførte væpnede terrorangrep mot britiske mål og palestinske arabiske sivile i perioden ca. 1931–1947 i en eskalerende konflikt.
1947 (29. november) – FN delingsplan
FN foreslo å dele Palestina i en jødisk og en arabisk stat. Palestinerne var flertallet av befolkningen, men planen ga store områder til den jødiske staten.
Den sionistiske bevegelsen arbeidet aktivt for støtte gjennom diplomati og lobbyvirksomhet, særlig mot USA og europeiske land.
Etter andre verdenskrig og Holocaust økte sympatien for opprettelsen av en jødisk stat.
9. april 1948 – Deir Yassin
Væpnede sionistiske militser, blant annet Irgun* og Lehi**, angrep den palestinske landsbyen Deir Yassin nær Jerusalem. Over 100 palestinske sivile, inkludert kvinner og barn, ble drept, og hendelsen skapte stor frykt blant palestinere.
Hvem er Irgun*?
Hvem er Lehi**?
Våren 1948 – Angrep på byer og landsbyer
Sionistiske styrker gjennomførte militære terroraksjoner mot flere palestinske byer og landsbyer. Mange palestinere ble tvunget til å flykte, mens andre ble fordrevet fra hjemmene sine.
April–mai 1948 – Plan Dalet
Sionistiske militære styrker gjennomførte Plan Dalet, en strategi for å kontrollere områder tildelt den jødiske staten. Dette førte til erobring av palestinske områder og fordrivelse av lokalbefolkningen.
14. mai 1948 – Opprettelsen av Israel
David Ben-Gurion erklærte opprettelsen av staten Israel etter slutten på det britiske mandatet.
Samtidig fortsatte militære operasjoner og fordrivelse av palestinere.
15. mai 1948 – Nakba begynner
Krigen utvidet seg etter at arabiske naboland gikk inn i konflikten. Palestinere fortsatte å bli fordrevet fra sine hjem og landsbyer.
1948–1949 – Landsbyer ødelegges
Over 500 palestinske landsbyer ble ødelagt eller tømt for befolkning. Palestinske hjem og eiendommer ble overtatt, og mange flyktninger fikk ikke vende tilbake.
Flygeblader og propaganda som psykologisk krigføring
Under 1948-krigen brukte sionistiske militære grupper flygeblader som psykologisk krigføring i Det britiske mandatet for Palestina, noe som sammen med krigshandlinger førte til at mange palestinere ufrivillig flyktet eller ble fordrevet fra hjemmene sine og mistet eiendom, eiendeler og tilgang til land.
1967
Seksdagerskrigen: Israel angriper Egypt, Jordan og Syria og okkuperer Vestbredden, Gaza, Øst-Jerusalem og Golanhøydene. Den israelske okkupasjonen markerer starten på en ny fase med intens undertrykkelse og landkonfiskering.
Etter 1967
Bosetningspolitikken: Israel utvider ulovlige bosetninger på palestinsk land, og okkupasjonen blir mer permanent. Palestinere mister tilgang til ressurser, bevegelsesfrihet og rettigheter under et stadig mer repressivt system.
I dag
Kontinuerlig overgrep og motstand: Palestinere fortsetter kampen for rettferdighet, selv under blokader, militær undertrykkelse og økende israelske bosetninger. Protester, internasjonale rettssaker og aktivisme preger dagens virkelighet i Palestina.
Hva førte Al Nakba til?
For palestinere er Al Nakba ikke bare en historisk hendelse, men en smertefull virkelighet som fortsatt preger livene deres.
Hovedkonsekvenser:
→ Fordrivelse og tap av hjem
Palestinske familier ble tvunget til å flykte fra sine landsbyer og byer, ofte uten mulighet til å vende tilbake.
→ Tap av identitet og kultur
Landsbyer ble ødelagt, og palestinsk kultur og historie ble truet av utslettelse.
→ Flyktningstatus og usikkerhet
Millioner av palestinere lever fortsatt som flyktninger, ofte uten statsborgerskap eller grunnleggende rettigheter.
→ Vedvarende kamp for rettigheter
Al Nakba er ikke bare et minne, men en pågående kamp for anerkjennelse, rettferdighet og en fredelig fremtid.
- → Over 750 000 palestinere ble fordrevet
- → Mer enn 530 landsbyer ble utslettet
- → Palestinere fikkikke returnere hjem etter krigen
- → I dag lever rundt 7 millioner palestinere som flyktninger eller i eksil
Israelske bosettinger
– en ulovlig okkupasjon som fortsetter å frata palestinere land, frihet og framtid
Helt siden Israel okkuperte de siste palestinske områdene i 1967, har staten drevet utbygging av israelske bosettinger på Vestbredden, i strid med folkeretten. I dag bor det mellom 700,000 og 800,000 ulovlige bosettere på Vestbredden, som inkluderer Øst-Jerusalem.
Noen israelske bosettere mener jødene er Guds utvalgte folk, og at de derfor har rett til å bo i hele det bibelske Israel, som inkluderer de okkuperte palestinske områdene og Gaza.
De fleste bosetterne har imidlertid flyttet til de okkuperte områdene fordi den israelske staten tilbyr jødiske israelere økonomiske goder, som skattelette og billige boliger, for å bosette seg der.
Den israelske bosettingspolitikken på Vestbredden kan ses på som en fortsettelse av sionistbevegelsens kolonisering av Palestina.
- → Over 750 000 palestinere ble fordrevet
- → Mer enn 530 landsbyer ble utslettet
- → Palestinere fikkikke returnere hjem etter krigen
- → I dag lever rundt 7 millioner palestinere som flyktninger eller i eksil
Hva er palestinsk motstandskamp?
– kampen for frihet, verdighet og retten til å leve uten okkupasjon
Krigene i 1948 og 1967 la hovedgrunnlaget for palestinernes motstandskamp i ettertid. Dette er en kamp for rettigheter og et hjemland, som har både vært i tråd med og i strid med folkeretten.
Folkeretten gir palestinerne rett til væpnet motstand mot okkupasjonen. Samtidig legger folkeretten begrensninger på hva som anses som lovlig væpnet motstand.
Den palestinske motstandskampen utføres hovedsakelig med ikke-voldelige midler, som kravet om BDS og rettighetsarbeid i sivilsamfunnsorganisasjoner, men det finnes også væpnede motstandsgrupper hos de ulike politiske fløyene.
→ Hva sier folkeretten?
Folkeretten gir palestinerne rett til væpnet motstand mot israelsk kolonialisme, undertrykkelse og okkupasjon. Samtidig legger folkeretten visse begrensninger på hva som anses som lovlig væpnet motstand. Man har for eksempel ikke lov til å angripe sivile.
Kilde: FN – https://fn.no/konflikter/palestina
Her forklarer vi det enkelt.
Hva er sionisme?
Sionisme er en politisk ideologi som sier det skal opprettes en egen stat for jøder. Sionismen startet som en av flere responser på økende antisemittisme i Europa. Ideologien fikk popularitet etter at Theodor Herzl skrev boka Der Judenstaat («Jødestaten») i 1896, der han tar til orde for opprettelsen av en jødisk nasjonalstat.
Tidlig i sionismen ble Argentina og Uganda vurdert som et aktuelt område for jødestaten, men Palestina ble valgt til tross for en bebodd palestinsk befolkning. På slutten av 1800-tallet startet den internasjonale sionistbevegelsen å kjøpe opp land, og organisere innvandring til Palestina.
Siden sionismen baserer seg på etno-religiøs tilhørighet, er det en ideologi som er grunnleggende ekskluderende for de som ikke tilhører riktig gruppe. Lars Gule, førsteamanuesis ved OsloMet, definerer sionisme slik:
«en rasistisk ideologi og praksis som krenker menneskeverd ved å frata en gruppe mennesker deres grunnleggende rettigheter på grunn av deres etniske tilhørighet og identitet i et territorium sionistene gjør eksklusivt krav på for jøder.»
Lars Gule (født 1955) er en
norsk filosof med doktorgrad.
Israels første statsminister, David Ben-Gurion, erklærer staten Israel for opprettet i 1948. Bildet på veggen over Ben Gurion er av Theodor Herzl, grunnleggeren av den sionistiske bevegelse.
Fakta boks – Enkelt historisk overblikk
→ Palestinas Historie (636 – 1948)
→ 1920–1947 – Britisk kolonistyre og økende spenning
→ 1947 – FNs delingsplan
→ 1948 – Al Nakba
→ 1967 – Okkupasjonen
→ Nåtid – Fortsatt Nakba
Palestinsk motstand gjennom historien
Gjennom tiår har palestinerne kjempet mot israelsk okkupasjon og undertrykkelse gjennom ulike former for motstand. Intifadaene—arabisk for «opprør» eller «oppstand»—var perioder med omfattende folkelig mobilisering mot israelsk kontroll. Den første Intifadaen (1987–1993) besto av protester, boikott og sivil ulydighet, mens den andre Intifadaen (2000–2005) var preget av mer voldelige sammenstøt. Begge var avgjørende øyeblikk som viste palestinernes vedvarende kamp for frihet.
March of Return
March of Return refererer til protestene som startet i 2018, der tusenvis av palestinere samlet seg langs grensen mellom Gaza og Israel for å kreve retten til å vende tilbake til hjemmene sine. Denne retten er nedfelt i folkeretten, men har ikke blitt anerkjent av Israel. Protestene ble møtt med brutal respons fra israelske styrker, men forsterket palestinernes krav om rettferdighet og hjemvendelse for de som ble fordrevet i 1948.
Disse bevegelsene viser at palestinsk motstand ikke bare handler om militær kamp, men også om sivile initiativer og fredelige mobiliseringer for rettigheter og selvbestemmelse.
Internasjonal solidaritet og strategiske pressmidler
Den palestinske og internasjonale solidaritetsbevegelsen har mobilisert økonomiske, kulturelle og politiske virkemidler for å utfordre Israels politikk. Boikott av israelske varer, tilbaketrekking av investeringer og avbrytelse av handelsavtaler har blitt kraftige verktøy i kampen for rettferdighet.
Retten til retur og framtidig selvbestemmelse
Den palestinske kampen handler ikke bare om frihet fra okkupasjon, men også om retten til retur for de som ble fordrevet i 1948 og deres etterkommere. En rettferdig løsning må gi rom for palestinerne selv til å bestemme sin politiske retning—enten det blir en en-stat-løsning eller en annen modell.
Gjør noe!
Selv om du ikke kan endre historien, kan du være med å forme fremtiden.
Ved å lære, lytte og løfte frem palestinernes stemmer, bidrar du til rettferdighet.
Still spørsmål. Del kunnskap. Støtt dem som kjemper for frihet og rettigheter.
→ Lær mer. Kunnskap er første steg.
→ Snakk om det. Del det du lærer med andre.
→ Støtt palestinske rettigheter. Engasjer deg i organisasjoner og kampanjer.
→ Engasjer deg! Hvordan? Les mer her
Hva kan jeg gjøre?
Her finner du en oversikt over mulighetene for støtte du kan bidra til.
Engasjer deg
Engasjer deg! Bli en del av vårt team og bidra på våre arrangementer.
Vær synlig
Vær synlig ved å delta på arrangementer og demonstrasjoner.
Boikott
Kjøp med samvittighet – boikott produkter som støtter okkupasjonen.
Støtt økonomisk
Bidra økonomisk – styrk organisasjoner som kjemper for palestinernes rettferdighet.
Stå frem tydelig!
Bruk flagg, klær og klistremerker for å skape synlighet og oppmerksomhet.
kjøp palestinske varer
Kjøp autentiske palestinske varer for å fremme kultur og tradisjon.
Om denne siden
Denne siden er utarbeidet og utviklet av Palestinakomiteen i Stavanger.
Kilder: FN, Store norske leksikon, Palestina.no, UNRWA, PalestineRemembered.com
post@palkomstavanger.no
Støtt vårt arbeid
Bidra til rettferdighet for Palestina. Støtt vårt arbeid for solidaritet, opplysning og menneskerettigheter.
Samarbeid med oss!
Har du et arrangement, prosjekt eller initiativ som omhandler Palestina? Vi er her for å bidra!
